Om ansatte – hva kan arbeidsgiver ha krav på å vite
Arbeidsgiver kan kreve å få informasjon fra ansatte om de er smittet av korona (helseopplysning).
Videre kan arbeidsgiver pålegge ansatte å gi informasjon om de har grunn til å tro at de kan være smittet. Dette på grunn av reise til et såkalt «risikoområde», direkte kontakt med en som er bekreftet smittet eller annet som skulle gi konkret mistanke om korona-smitte. Denne type opplysninger er ikke å regne som en helseopplysninger, men er fortsatt personopplysninger som dermed må behandles i henhold til personvernregelverket som nevnt over.
Hva kan arbeidsgiver gi av informasjon til øvrige ansatte
- Arbeidsgiver kan gi informasjon til øvrige ansatte om at en ansatt er smittet eller satt i karantene.
- Det er likevel viktig at informasjonens innhold begrenses til det som er strengt nødvendig:
- Informasjon ut som kan identifisere den ansatte skal unngås. Det vil blant annet si at ansattes navn ikke skal nevnes.
- Det er tilstrekkelig å oppgi antall smittede og eventuelt hvor mange som er i karantene.
- Annen informasjon som kan identifisere den ansatte, eksempelvis virksomhetsområdet vedkommende tilhører, skal unngås.
- Er det øvrige ansatte som arbeidsgiver vet har vært i kontakt med den som er smittet bør dette informeres om.
Hva kan gis av informasjon til utenforstående
I samsvar med Datatilsynets anbefalinger skal ikke arbeidsgiver gi informasjon til utenforstående om at enkeltansatte er smittet og/eller satt i karantene.
Skulle utenforstående ha behov for å komme i kontakt med ansatte som er smittet og i karantene, bør tilbakemeldingen som utgangspunkt være at personen er fraværende eller ikke tilgjengelig.
Du kan lese mer om koronasmitte og personvern på Datatilsynets nettsider her: https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2020/koronasmitte-og-personvern/
Saksbehandling ved klagesaker
- Sak kan innklages til organet som har fattet beslutningen og anmode om å omgjøre denne (bør begrunnes hvorfor av innsender)
- Sak kan innklages til nærmeste overordnete organ med anmodning om ny behandling/ omgjørelse av vedtak (bør begrunnes hvorfor av innsender)
- Det organet som mottar klagen må vurdere sin habilitet og om de er rette instans eller bør videresende nedover eller oppover i systemet (saker skal avgjøres så nært avsender som mulig). Er et flertall habile kan organet behandle klagen. Dersom et flertall er inhabile skal saken gå videre til overordnet organ som selv må gjøre samme habilitetsvurdering.
- Organet som behandler saken kan i noen tilfeller komme frem til (grov) forsømmelse av underordnet organ og dermed vurdere omgjøring av vedtak eller sanksjoner (sjelden);
Sak kan påtales særforbundets sanksjonsutvalg (f.eks. dersom man mener det har forekommet brudd på konkurranseregler, fellesbestemmelser, m.m)
Sak kan påtales idrettens domsutvalg av org.ledd (f.eks. dersom man mener det har forekommet alvorlig brudd på idrettens lover)
Det kan i noen tilfeller være naturlig å be klubben selv om å reise påtale til et av de ovennevnte domsorganer.
Forbundsstyret vedtok i sitt møte 5/21 16.april 2021 – NBFs Rutiner for varsling av seksuell trakassering og overgrep.Varsling i slike saker skal skje til NBFs Generalsekretær som har ansvar for at varselet følges opp. De vedtatte rutiner for varsling finner du her: NBFs rutiner for varsling av seksuell trakassering og overgrep
Vold og Trusler
Veileder for håndtering av vold og trusler i idretten.
Norsk idretts visjon er idrettsglede for alle og idretten skal være en trygg arena for alle som deltar. Vold og trusler er ikke forenelig med idrettsglede.
Idrettens strategidokument 2019 – 2023, Idretten skal!, slår fast at «Idretten skal på alle nivåer praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.» Dette gjelder også vold og trusler.
Denne veilederen skal gjøre det lettere å rapportere, håndtere og reagere på vold og trusler i idrettssammenheng.
Følgende overordnede prinsipper skal gjelde for håndtering av vold og trusler i idrettssammenheng:
- Alle saker skal tas alvorlig
- Vold og trusler skal alltid få en konsekvens.
- Alle har et ansvar for at idretten følger opp vold og trusler.
- Vold som medfører kroppsskade og grove trusler skal alltid anmeldes til politiet.
- Idretten skal bidra til at politi og rettsvesen håndterer saker som gjelder vold og trusler best mulig, ved å informere politiet om hendelser og om nødvendig selv anmelde.
- Idretten skal aldri fraråde noen å anmelde en sak om vold og trusler til politiet.
- Idretten skal ta vare på de involverte, og legge til rette for at håndteringen av saken ikke fører til unødvendig påkjenning for dem.
- Idretten har et særlig ansvar for at den som har opplevd vold eller trusler opplever trygghet for å kunne fortsette med sin deltagelse i idretten.
Her finner du informasjon om hvordan du kontakter politiet.
I arbeidet med veilederen har vi hatt fått gode innspill fra Norges Fotballforbund (NFF), Oslo idrettskrets og Politidirektoratet. NFF har utviklet egne ressurser for håndtering og forebygging i fotballen, disse er tilgjengelige på www.fotball.no
Denne veilederen vil bli oppdatert etter hvert som vi forbedrer våre råd basert på innspill og tilbakemeldinger. Kontakt gjerne seniorrådgiver verdiarbeid Håvard B. Øvregård på havard.ovregard@idrettsforbundet.no Denne versjonen er sist oppdatert onsdag 26. februar 2020.
Her er veilederen til nedlasting
